Psykolog: Tabu, eller ikke??

Hm, jeg skulle egentlig avslutte her, men så begynte tankene mine å spinne litt.. Hva mener dere egentlig om dette med å gå til psykolog?? Jeg personlig mener at man er sterk og har evnen til å ta ansvar for sitt eget liv når man innser at man faktisk trenger hjelp for å komme seg videre i livet sitt, og jeg ser også opp til folk som er åpenhjertige om det. Jeg mener at det absolutt ikke er noe som burde være et tabu å snakke om blant folk, det er trossalt mange rundt omkring som sliter med forskjellige ting, og mange som går til psykolg i dag. Det er ikke uvanlig på noen som helst måte, men det er kanskje ikke fullt så vanlig at folk er så åpenhjertige om det som jeg er? Men jeg orker rett og slett ikke å skjule det for dere, og jeg ser heller ingen grunn til å gjøre det. Jeg vet at jeg skriver temmelig åpent om enkelte ting her, ting som andre kanskje ville ha vært mer varsomme med å skrive om.. Men det er trossalt en del av livet mitt, og hvis det er en ting jeg selv liker veldig godt ved folk så er det det at de er ekte og viser meg sitt sanne jeg. Så derfor så velger jeg altså å ikke skjule disse tingene for dere, men å heller dele de med dere; for det er jo faktisk en del av den jeg er; jeg er ikke perfekt og livet mitt er langt i fra perfekt, og jeg orker ikke å spille et skuespill for noen og late som om det er det heller. Men når det nå er sagt, så er det heller ikke riktig ALT jeg deler med dere! Noe burde man vel holde for seg selv rett og slett, og det gjør også jeg! :) Yes, det var de siste ordene for natta.. Nå er jeg skikkelig klar for å gå og legge meg.. Men først en liten utfordring: Noen som "tørr" å komme med argumenter!? (Et aldri så lite forsøk på å få dere som leser bloggen min til å kommentere litt mer.. ;)) Dere får ha en god natt folkens! :) Dette bildet er btw. også fra we<3it.