Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. :) Jeg er i utgangspunktet ei veldig positiv og gla jente på 33 år..men for ca. 5 år siden ble jeg plutselig syk..og livet mitt har etterhvert blitt fullstendig snudd på hodet pga. dette. Formen min er såpass dårlig at jeg sjelden kommer meg ut, og jeg har nå gått hjemme i over 4,5 år..og er under utredning for ME. Denne bloggen vil derfor være preget av dette. Jeg har fortsatt et veldig stort håp om at jeg en dag skal få lov til å bli frisk igjen..jeg vet bare ikke helt hvordan...

fredag 5. februar 2010

Hjelper hjerne på tv 2:

Noen av dere som pleier å se på programmet "Hjelper hjerne", som dette bildet er hentet fra?? Jeg syns at det rett og slett er en genial serie, fantastisk å se hvordan folk feks. får bedre hukommelse av å gjøre enkelte øvelser, blir kvitt fobier de måtte ha for edderkopper og andre ekle dyr, ved å gå til psykolog for så å lære seg teknikker de kan bruke for å faktisk til slutt tørre å holde dette dyret. Men i går var det et høydepunkt i denne serien for min del, og jeg fikk meg en slags åpenbaring, kan du si.. :) Det handlet om hjernen og stress i denne episoden, og for å si det slik; jeg kjente meg veldig godt igjen. Jeg er nemlig selv ekspert på å stresse når jeg skal noe; jeg er hun som nærmest med hjertet i halsen til slutt løper ut av døra, små springer ned bakkene, og i panikk lurer på om jeg kommer til å rekke det jeg skal.. Og det er overhodet ikke bra at det er slik, jeg vet det egentlig så alt for godt. Men det har blitt en eneste stor uvane, jeg har vært slik i flere år nå, og jeg sliter virkelig med å snu på denne flisa. Problemet er i grunn det at jeg liksom kjemper en slags kamp med tiden; jeg tror BESTANDIG at jeg har mye bedre tid enn det som jeg faktisk har.. Og jeg klarer faktisk stortsett hver gang jeg skal noe å innbille meg, på tross av at jeg egentlig burde vite bedre; at joda, det og det tar jo bare så lang tid, så jeg trenger jo ikke å begynne med det riiiktiiig ennå.. Men så viser det seg at jeg egentlig skulle ha begynt med det mye, mye før! Det er forferdelig stressende å være meg til tider med andre ord, og det hjelper jo absolutt ikke noe på at ting på en måte blir enda mer forskjøvet nå for tiden fordi at jeg på toppen av alt er nødt til å ta pauser imellom tingene jeg skal gjøre for å faktisk spise! :( Etter å ha sett det programmet i går så har jeg vel egentlig skjønt en gang for alle, at jeg faktisk er nødt til å gjøre noe med dette! Så det er noe jeg virkelig skal sette fokuset på hos psykologen min, for dette kan jo faktisk være rota til mye vondt i livet mitt. Stress over lang tid er jo absolutt ikke bra og kan føre til mange negative ting, bla. fordøyelsesproblemer, sto det faktisk.. Og jeg ble jo rett og slett super stressa allerede helt i begynnelsen da jeg begynte å jobbe på Mexx pga. at jeg allerede da var blitt slik at jeg måtte spise temmelig ofte. Det var kjempe vanskelig for meg å skulle begynne 100 % i en ny jobb når det var slik at jeg mistet energien så fort og faktisk måtte ha to pauser i løpet av arbeidsdagen min. Så jeg fikk somsagt en slags åpenbaring da jeg så dette programmet i går, for nå tror jeg at jeg faktisk vet hvorfor jeg er blitt så dårlig som det jeg er; det var vel sikkert det store stresset som jeg opplevde over tid, både pga. arbeidstiden min og det at jeg måtte spise så ofte, som tilslutt gjorde utslaget.. Men jeg har jo også som jeg har nevnt tidligere her i bloggen, hatt en del utfordringer i livet mitt.. Så dette var nok sikkert på en måte rett og slett det store begeret som rant over for min del.. :/ Men så er det store sp. målet; er kroppen min bare på en måte veldig utslitt pga. dette?? Eller har jeg faktisk også utviklet en eller annen sykdom som følge av dette? Jeg håper såklart på det første, men det gjenstår jo å se da.. Jeg har i hvertfall en vond følelse av at veien fram til målet kan bli temmelig lang for å si det sånn.. Hvis ikke de legeprøvene jeg tok nå sist faktisk slår ut på noe vis da.. Men jeg har etterhvert nå blitt temmelig negativ til slike prøver, siden de ikke har funnet noe så langt, så jeg regner egentlig ikke med at de finner noe denne gangen heller! :( Foresten dette med at jeg (stortsett) bestandig er ute i siste liten med ting gjør jo ofte at jeg ikke får postet antrekksbilder også.. Har tenkt en del ganger at jeg skulle gjøre det, men nei.. Der var tiden ute gitt, og null antrekksbilder ble det. :/ Men i dag da jeg satt og oppdaterte meg på alle bloggene som jeg følger igjennom Bloglovin så fikk jeg plutselig en ide til et antrekk, og da slo det meg; hva hvis jeg faktisk blir flinkere til å planlegge antrekkene mine dagen i forveien, og rett og slett tar bildene da istedet! Det vil jo spare meg for masse stress.. Hehe! :) Både med tanke på at jeg faktisk har antrekket klart når jeg skal noe, og det at jeg slipper å stresse med tanken på de bildene, som det som vanlig aldrig ble noe av.. For jeg ønsker virkelig å dele flere antrekk med dere, selv om jeg absolutt ikke har en eneste MIU MIU veske, eller andre slike spennende ting.. :) Huff, dette ble jo et temmelig langt innlegg, men jeg hadde så innmari mye på hjertet nå.. :) I dag skal vi foresten bare chille forran tv`n her hjemme, men i mårra så får vi middagsgjester, og skal kose oss her en gjeng med god mat og vin. Og jeg planlegger å ha på meg den nye fine, hvite kjolen min i fra Gina Tricot; den passet meg perfekt, og jeg er så GLAD for at jeg kjøpte den!! :) Dere må ha en superduper helg folkens! :) Bildet er foresten fra tv2.no. Jeg pleier vanligvis å være veldig forsiktig med å bruke bilder i fra slike steder her på bloggen min, men det sto jo trossalt at man kunne dele dette med andre på Facebook, Twitter, osv, så jeg tenkte at da måtte det jo gå bra om jeg bruker det her på bloggen min også! :)

3 kommentarer:

  1. SV: Den kjøpte jeg på steinsenteret på Hovden på nittitallet en gang, hehe :)

    SvarSlett
  2. Håper virkelig de finner ut hva det er, jeg har hatt det på akkurat samme måte selv, så kjente mg så igjen. Jeg ble tappet totalt for energi, og skjønte faktisk ikke hva som skjedde, gikk på en skikkelig smell og sliter med det enda. Med meg begynte det i mai i fjor da jeg hadde gått på cellegift (små doser altså) for leddgikt og immunforsvaret mitt sa takk for seg. Fikk mange influensaer og masse andre sykdommer, og til slutt orket jeg faktisk ikke stå opp om dagene, orket ikke lage mat, eller noe annet for å si det sånn. Så har jeg vært inn og ut til legen, tatt tusen blodprøver (ingen har vist noe særlig), og tilslutt konkluderte indremedisineren med at da jeg fikk alle influensanene og sykdommene i mai så kom de så tett at kroppen rettog slett ikke klarte å finne igjen energien da den ble frisk, den har på en måte glemt hvor den får energien fra. Noe som betyr at jeg ikke må slite meg ut nå, men jeg må allikevel hente energi av de få tingene som gir meg energi, feks. være hjemme hos min kjære, gå turer, se favoritt program og le litt... Jeg er bedre nå, men ikke på langt nær i den jeg en gang var. Håper det kommer igjen.
    Og håper for din del at du blir fort full av energi igjen...

    Og forresten hadde jeg en FANTASTISK helg hjemme med min kjære, fikk også brukt masse tid med familien. Så jeg har fått samlet meg opp masse energi til ti dager aleine her nede, før jeg har en hel uke fri med kjæresten hjemme...

    SvarSlett
  3. jeg har sett programmet og liker det ganske godt :)

    SvarSlett